Nettsamtalens spillerom – mange muligheter for flere

I dette innlegget skal jeg prøve å komme med noen refleksjoner rundt nettsamtalens spillerom. 

Utformingen av dette innlegget har tatt tid, jeg har lest igjennom pensum og reflektert og dette har ført meg til undertittelen «mange muligheter for flere», noe jeg vil komme tilbake til etterhvert i innlegget. 

En nettsamtale kan være både synkron og asynkron og dette er to begreper som en ofte møter i sammenhenger hvor nettsamtalen og nettkommunikasjon diskuteres. 

I begrepet synkron ligger det at deltakerne er til stede samtidig – samtalen eller kommunikasjonen foregår i sanntid. Dette kan være bruk av webkonferanseverktøy f.eks. Adobe Connect eller Scype, men også hvor f. eks en hendelse - en rettsak eller nyhetshendelse kan følges i sanntid over nett og deltakerne gis mulighet til kommunikasjon med hverandre gjennom kommentarer og meldinger. Synkrone kommunikasjonsformer betinger at deltakeren er til stede når hendelsen skjer, dette siste eksemplet åpner også for at en som følger hendelsen ikke deltar aktivt men inntar en observatørrolle. Dette er en egenskap facebook og blogger også har. En behøver ikke å delta aktivt og i sanntid (være synkron) for å være deltaker, en kan også være observatør (og asynkron). Ved asynkron kommunikasjon er det ingen betingelse at deltakeren er til stede i sanntid. Kommentarer og innlegg kan gis når deltakeren leser noe eller føler for å delta.

Jeg har personlig benyttet av både asynkron og synkron deltakelse på nett tidligere, men har fått mye ny erfaring etter startet på dette studiet

Synkron- har tidligere vært begrenset til scype (brukes enda) og bruk av MSN (tekst) når dette var tilgjengelig. Dette ble brukt mot elever de første årene jeg var nettlærer, denne kommunikasjonen kunne også være asynkron.

Asynkron- jeg har tidligere som nevnt benyttet MSN og mail/meldinger over It’s Learning. Jeg har ikke tidligere vært en aktiv bruker av facebook, men brukt denne som en informasjonskanal (frivillige organisasjoner og barneaktiviteter). Google+, jeg har her hatt noen venner som deler/legger ut og holder kontakten (liten lukket krets) i stede for facebook.

Min deltakelse på arenaer og i de muligheter som finnes for en nettsamtale har etter at jeg startet dette studiet blitt mye utvidet, det er gjennom denne erfaringen min undertittel til dette innlegget – muligheter for flere har kommet frem. 

Synkron – Adobe Connect er et kraftfullt verktøy med mye potensiale, dette er et verktøy som krever erfaring og kunnskap av meg som lærer, jeg ser også en utfordring i at elevene mine på nett også må få litt tid på seg til å få erfaring og venne seg til dette. Adobe Connect har mulighet for individuelle rom for grupper, deling (dokumenter, presentasjoner, video), chat både for hele møtet og mellom enkeltdeltakere og samskriving.  Adobe Connect gir også muligheter utenom pc gjennom smarttelefon og nettbrett. Samskriving har jeg også prøvd ut utenom Adobe Connect, og gjennom verktøyet som ligger tilgjengelig på NDLA. Jeg klarte her å vise til elevene at dette er noe som kan skje både synkront og asynkront mellom dem.

Asynkron – blogg (kunne vært mere aktiv selv, leser andre), min bruk av Google + (G+) og  facebook har vært økende. Jeg må innrømme at jeg har en mange 100 % økning av facebook både innenfor jobb/fag og privat etter at dette studiet ble påbegynt. Jeg har også laget eller prosjektert/påbegynt noen små videoer (presentasjon og faglig) til bruk i faget mitt.

Tilbake til undertittelen min - mange muligheter for flere, denne er som nevnt et resultat av «tenketiden» jeg har hatt og ny erfaring. 

Som nettlærer er mine elever voksne og for denne gruppen ser jeg flere muligheter i nettsamtalen:

-          Nettbasert opplæring har ikke i sin organisering den fysiske nærheten (klasserommet) som et alternativ. Nettsamtalen er nødvendig for å møte disse som enkeltmennesker

-          Nettelever/voksne, er elever med mange ting i hverdagen i tillegg til deltakelse i fag – nettsamtalen gir mulighet til deltakelse når de har tid

-          Mulighet for kontakt (synkron)med meg som nettlærer når de har tid – forutsetning at jeg er tilgjengelig. (avhenger av nettlærers fleksibilitet og tidsramme)

-           Informasjon om hvordan, og muligheten for å ta kontakt er alltid tilgjengelig. Henvendelse til meg kan resultere i avtale om synkron kontakt innenfor rimelig tidsramme, eventuell asynkron hjelp (tilbakemelding) på kontaktårsak

-          Informasjon/instruksjoner (f.eks. bruk av læringsplattformen) kan legges ut på fag. Dette ligger der kan søkes opp eller henvises til ved behov. Ev tidligere diskusjoner/tråder på facebook eller blogg

-          På faget (for elevene) er noe informasjon, diskusjoner og spørsmål «sesongbasert». F.eks. spørsmål rundt fremdrift og fremdriftsplaner, prøveavvikling eller relevant informasjon mot eksamen. Denne informasjonen kan ligge på faget og søkes opp eller henvises til ved behov (f. eks tidligere diskusjon eller svar på facebook eller blogg)

-          Asynkron er en fordel, for eksempel på en facebookgruppe eller på en blogg – om eleven lurer på noe kan dette legges ut som et spørsmål. Ved asynkron kommunikasjon vil dette innlegget blir værende/være tilgjengelig over tid og det er ikke en forutsetning at den/de som har mening eller kunnskap om emnet er til stede samtidig. Emnet kan også være aktuelt for andre også senere og emnet, diskusjonen, forslagene og ev. løsningen vil bli værende tilgjengelig.

-          Ikke alle elever er like vante ved oppstart. Nettsamtalen har mange muligheter og en aktiv bruk og tilrettelegging fra meg kan øke tryggheten og bruken hos elevene (j.fr min erfaringer)

-          Ikke alle like «modige» på nett- asynkront gir mulighet for disse. Noen elever er heller ikke så gode i den spontane debatten, asynkron kommunikasjon gir mulighet til å tenke seg om før de responderer

-          Nettsamtalen gir mulighet for at elevene produserer kunnskap og deler med andre. Dette kan også være en arbeidsform jeg som nettlærer velger å bruke. F. eks samskriving dokumenter eller Voice Thread. Her finnes det også andre eksempler på muligheter som kan benyttes.

-          Nettsamtalen gir mulighet for spontanitet j.fr erfaringen med bruk av facebook hos noen nettlærere. Diskusjoner og deling av kunnskap kan skje mellom elevene uten at jeg som lærer tar initiativet, jeg kan også bli en deltaker her.

-          Diskusjon(er) kan foregå over tid (vi kan ta rollen «å holde den i live»)

-          Til slutt, dette er fremtiden og vi må være med her og benytte oss av mulighetene som ligger i nettsamtalen.

Dette er hovedsak momentene jeg har kommet til i refleksjonen rundt hvilke egenskaper ved nettsamtalen som gir muligheter for flere. Det finnes sikkert flere egenskaper som kunne vært tatt frem her og momentene jeg har tatt med over kan helt sikkert også diskuteres.

Nyttig om tankekart

I et søk etter informasjon om tankekart og begrepskart kom jeg over følgende side i NDLA - "Hvordan lage tankekart?"

Her finner en følgende veiledning i å lage tankekart:

• Legg arket på siden (liggende).
• Tegn et bilde eller skriv et nøkkelord på midten av arket.
• Tegn tykke, krokete greiner ut fra bildet eller nøkkelordet. Bruk forskjellige farger på greinene.
• Skriv ett ord på hver grein.
• Tegn tynnere greiner ut fra enden på de tykke i samme farge som de tykke.
• Skriv nye ord på de tynne greinene. Dette er nivået under.
• Fortsett med flere nivåer på stadig tynnere greiner. Bruk samme farge.
• Erstatt ord med tegninger hvis det er mulig. Eller bruk både ord og tegninger.
• Skriv ned alle tanker og ideer som kommer fram, selv om du synes de ikke passer inn.
• Tegn piler mellom greiner som du mener henger sammen på en eller annen måte.

Siden linker også til en video hvor Tony Buzzan, som regnes som den som innførte tankekart i læring.

 

I videoen presenterer han sine tanker rundt hvordan et tenkekart skal bygges opp, hvorfor bruke bilder, farger m.m.

Norsk Helseinformatikk – En nyttig ressurs

Som veileder i studieverksted møter jeg voksne elever fra alle helsefagene som finnes i den videregående skolen. Noen av disse elevene er vant til å gå på skole og jobbe med fag mens andre har sitt første møte med videregående skole og kunnskapsløftet etter mange år med pause. Noen av elevene er også fremmedspråklige som kan ha sitt første møte med videregående skole og det norske skolesystemet. Elevene har ulike utgangspunkt og referanser når de kommer til studieverkstedet, kunnskapsløftet og de krav til en besvarelse som ligger her er en utfordring for flere. Det er også ulike erfaringer med skolegang fra tidligere, og varierende mestring og øvelse i å benytte det norske språk i en læringssituasjon.

I denne situasjonen har jeg funnet Norsk Helseinformatikk (nih.no) som en nyttig og god ressurs. Nettstedet er en base for mye relevant kunnskap, artikler, animasjoner og videoer som elevene finner nyttig. Det gis også mulighet til å teste seg selv gjennom Quizer. Informasjonen som gis er faglig kvalitetssikret og gis på et faglig nivå som både Vg1 elever og Vg2/Vg3 elever i videregående skole finner nytte av.

Nettstedet har som det vises av bildet ovenfor en faneinndeling som er oversiktlig og enkel. 

Ofte benytter jeg animasjonene som er lagt ut, disse er samlet etter tema og når et emne velges kommer animasjonen opp i en egen side. Her finner en ikke bare animasjonen men også det som sies i som tekst, dette gjør at informasjonen kan leses før en ser filmen og eventuelt også i etterkant.

At det som blir sagt presenteres og er tilgjengelig som tekst er nyttig både for meg som veileder, og for elevene. Spesielt fremmedspråklige har nytte av dette har jeg sett.

Norsk Helseinformatikk har emner som alle kan benytte seg av. Fra eleven på Helse og oppvekstfag Vg1 som skal lære det grunnleggende om urinveisinfeksjon til eleven på Ambulansefag som skal lære seg det mer avanserte for eksempel om hjertets egne ledningssystem (elektriske baner).

Jeg underviser eller veileder også en del i førstehjelp og vil også her anbefale nettstedet. Førstehjelp er samlet i en egen fane og presenteres relevant og ryddig.

Informasjonen er generelt lett og finne og nettstedet oppdateres ofte, en finner ofte noe nytt. Når en først har orientert seg i hvordan innholdet er bygget opp finner en raskt frem til det en ønsker. 

Min anbefaling – prøv Norsk Helseinformatikk

Nyttig kunnskap, både profesjonelt og privat.

Denne videoen som jeg har hentet fra Youtube viser på en veldig enkel måte hordan en skal opptre om en kommer over en person som tilsynelatende er bevisstløs.

De elevene jeg har på Helseservicefag Vg2 i videregående skole vil etter fullført utdanning (Vg3) ha yrker som helsesekretær, tannhelsesekretær og apotekteknikere. Her vil de møte mennesker i alle aldersgrupper, situasjoner og sykdommer, kunnskap om hvordan en slik situasjon skal løses er grunnleggende og nødvendig. Både for å kunne gi riktig hjelp raskt, men også for å kunne opptre profesjonelt og på en slik måte at kunder og pasienter får tillit til deg som yrkesutøver. Men dette er en kunnskap som alltid vil være nyttig for alle å ha, dette er noe vi alle kan komme opp i.

Videoen forklarer på en veldig enkel måte og uten unødig støy hva som er viktig, og er derfor et godt grunnlag for å få elevene til å handle riktig.

Egen blogg for første gang

Som en del av studie i nettpedagogikk gjennom Universitetet i Nordland fikk jeg i oppgave å opprette en blogg som skal brukes i læringsarbeidet.

Det "tekniske" arbeidet gikk greit, og i løpet av 15 minutter var bloggen oppe og i gang. Nå gjenstår bare jobben med å fylle denne med innhold.

Egen blogg ser jeg allerede nå kan bli en nyttig erfaring, og et av flere verktøy som kan benyttes i pedagogiske sammenhenger - men litt skummelt er det også.